I 1714 var bestykningen bare på 6 kanoner. For året 1716 ble bestykningen angitt til 15 små dårlige kanoner og det ble rapportert at batteriene burde repareres. Etter de usikre årene 1716 og 1718 ble bestykningen i 1720 øket til 20 stk. 18 punds kanoner.

Utover slutten på 1700-tallet hadde fortet 23 kanoner fra 18 pund til l 1/2 pund, og 4 stk. 200 punds og 45 punds morteren.

I 1814 viser en opptelling i juli måned følgende skyts på fortet:

• 8 stk. 12-punds kanoner
• 2 stk. 8-punds kanoner
• 4 stk. 6-punds kanoner
• 4 stk. 10-punds morterer

Foruten det tyngre skytset som er nevnt i forbindelse med opptellingsforretningene, kommer det lettere skyts som vollgeværer, bombe- og granatkastere og mannskapenes personlige våpen som var gevær og sidevåpen (sabel). Nærforsvaret, fortets infanterister, hadde geværer med bajonett og stakevåpen. Sabelen kunne brukes til nærkamp mann mot mann. Artilleristene skulle betjene det tyngre skytset, og i en periode hadde derfor ikke deres geværer bajonett. Offiserenes oppgave i kamp var å lede fortets kamptaktikk og ildgivning, så deres personlige våpen var ofte sidevåpen og pistol. Antallet av disse våpen varierte etter antallet soldater på fortet. Ut fra sin tid ble Kongsten Fort regnet for å være et sterkt befestningsanlegg.

Selv om Kongsten Fort var vel rustet til å klare sine oppgaver, kom det aldri i store kamphandlinger. Vår kjente festningshistoriker C. S. Widerberg minner imidlertid om at vi ikke må glemme de levende krefter i forsvaret og ikke bare fremheve de døde festningsverker. Den daglige tjeneste på fortet har sikkert på mange syntes ensformig, og mangt et lengtende blikk er nok blitt kastet på den dekkete vei som forbandt Kongsten Fort og festningsbyen med de innbydende vertshus og det sivile liv. Den dekkete vei ble bygget i 1740, og var beskyttet av voller og vanngraver.

Fredrikstad. Østsiden. Gamlebyen i bakgrunnen. Vestsiden øverst i bildet. Kongstenområdet nærmest. Kongstenbanen. Den dekkede vei (t.v. for banen). På omådet fra banen og mot høyre, ble idretts- og ustillingshallem oppført og innviet i 1971. Kongsten for (nærmest på bildet), oppført i 1680-årene på en ensom klippe, Galgeberget, som tidligere var rettested. Til venstre: nybygde bolighus i Kongsten haveby.

Fredrikstad. Østsiden. Kongsten fort. Fortet ligger cirka 1/2 kilometer øst for Festningsbyen og er forbundet med denne ved den Dekkede vei. Fortet ble oppført i 1680-årene på en ensom klippe, Galgeberget, som tidligere var rettersted. Porten på toppen av en høy trapp bærer årstallet 1685 og en kronet C for Christian V. Kongsten har flere underjordiske rom, portkurtine med vaktrom, provianthus, brønnhus og kommandantbolig. Kongsten fort er fredet som kulturminne. (Kilde: Fredrikstad byleksikon). Den dekkede vei var beskyttet med voller og vanngraver på begge sider. Den er nå gjennomskåret av Heibergs gate.