-
De fortifikatoriske anlegg
Vis veiKongsten Fort er bygget som et komplett festningsanlegg i miniatyr med alle tilhørende typer murverk og bygninger. Det eneste som mangler er et kanontårn som var planlagt av Cicignon på det lille fjellplatået foran kommandantboligen. Cicignon la stor betydning i å reise slike tårn (donjong) når han utarbeidet planer for festningsanlegg.
-
Kongsten Fort I kamp
Vis veiI 1814 gikk Sverige til angrep på Norge. I Fredrikstad-området ble den norske roflotiljen, som lå vakt ved Hvaler, jaget på flukt. Svenskene erobret Kråkerøy og uskadeliggjorde våre øvrige utenverker til Fredrikstad Festning. Veien lå åpen for den avgjørende kamp med Fredrikstad Festning og Kongsten Fort.
Europeisk befestningskunst
I 1663 hadde Fredrikstad Festning fått sin endelige form etter det nederlandske bastionsystem som bygget på ideer fra Sentral-Europa. Systemet ble utviklet ut fra nødvendigheten av å befeste nederlandske byer mot spanske angrep.
Tid og penger gjorde det vanskelig å bygge høye befestningsmurer til beskyttelse rundt byene i de flate og myrlendte landskapene. Militæringeniørene utviklet et system med brede jordvoller og vanngraver som var anlagt i stjerneformasjon. Vanngravene skulle gi beskyttelse mot stormangrep, og fra vollene skulle fienden kunne legges under dobbelt ild.
Den store festningsingeniør og marskalk Vauban (1633 - 1707), som videreutviklet befestningskunsten i Europa i siste halvdel av 1600-tallet har også utallige ganger pekt på hvor mye bedre beskyttelse jordvoller ga for beskytning enn steinmurer hvor forvridde jernkuler ble slynget vegg imellom. Systemet har preget befestningen av Fredrikstad.
Kongsten Fort er bygget etter det italienske prinsipp som er et eldre system hvor høye bastioner og dype graver skulle gi beskyttelse for en angripende fiende. Prinsippet med å utnytte slike høydepunkter i terrenget, hvor det anlegges murer og skanser, kjenner vi i Norge helt tilbake til 500-tallet. Fjellplatået øst for Fredrikstad Festning ble ansett for a ha stor militær betydning for forsvaret av byen. De militære strateger ble tidlig klar over at berget lett kunne besettes av fienden, som derved fikk beskyttelse for ild fra festningen og fikk plassert sitt skyts høyere i terrenget, slik at skuddlengden ble større og rikosjettvirkningen kraftigere.
-
Portkurtinen inneholder to vaktrom med peis. Det minste i syd for offiserer og det største i nord for menige soldater. Kjartan Abel -
Tenaljeverket er to deler av festningsvollen som danner en spiss vinkel (stjernespiss). Kjartan Abel -
Portkurtinen. Det største rommet i nord var ment for soldater. Kjartan Abel -
Proviantmagasinet sett fra øst. Kjartan Abel -
De fortifikatoriske anlegg Kjartan Abel -
Kommandantboligen, brønnhuset og proviantmagasinet. Kjartan Abel -
Veien opp til Kongsten Fort Kjartan Abel
-
Kongsten fort. Østfoldmuseene
-
Fredrikstad. Østsiden. Gamlebyen i bakgrunnen. Vestsiden øverst i bildet. Kongstenområdet nærmest. Kongstenbanen. Den dekkede vei (t.v. for banen). På omådet fra banen og mot høyre, ble idretts- og ustillingshallem oppført og innviet i 1971. Kongsten for (nærmest på bildet), oppført i 1680-årene på en ensom klippe, Galgeberget, som tidligere var rettested. Til venstre: nybygde bolighus i Kongsten haveby. Østfoldmuseene
