-
De fortifikatoriske anlegg
Vis veiKongsten Fort er bygget som et komplett festningsanlegg i miniatyr med alle tilhørende typer murverk og bygninger. Det eneste som mangler er et kanontårn som var planlagt av Cicignon på det lille fjellplatået foran kommandantboligen. Cicignon la stor betydning i å reise slike tårn (donjong) når han utarbeidet planer for festningsanlegg.
-
Kongsten Fort I kamp
Vis veiI 1814 gikk Sverige til angrep på Norge. I Fredrikstad-området ble den norske roflotiljen, som lå vakt ved Hvaler, jaget på flukt. Svenskene erobret Kråkerøy og uskadeliggjorde våre øvrige utenverker til Fredrikstad Festning. Veien lå åpen for den avgjørende kamp med Fredrikstad Festning og Kongsten Fort.
De fortifikatoriske anlegg
Kongsten Fort er bygget som et komplett festningsanlegg i miniatyr med alle tilhørende typer murverk og bygninger. Det eneste som mangler er et kanontårn som var planlagt av Cicignon på det lille fjellplatået foran kommandantboligen. Cicignon la stor betydning i å reise slike tårn (donjong) når han utarbeidet planer for festningsanlegg.
Til byggearbeidene på Kongsten og Akerøy fort ble det benyttet kompanier fra Det Bergenhusiske og Det Smålenske Regiment. Sten ble hugget ut av fjellet og brakt til «Galgeberget» av soldater og hester. Hovedmurene er nøye planlagt ut fra fjellformasjonens topografi. Mot nord ligger det såkalte hornverk som består av to fremskutte bastioner (horn) som er forbundet med en mellomliggende kurtine.
Utenfor hornverket, lavere i terrenget, ligger kontreskarpen som en ytterligere forsterkning mot angrep fra nord. Utenfor kontreskarpen kan en fortsatt se palisadegrensen, festningens ytterste forsvarsskanse mot nord, reist av tømmer. Både vestre og østre horn skulle bestrykes med geværild fra to redanger: I vest mot byen og i øst mot forterrenget. Syd for redangen mot byen ligger portkurtinen med hovedinngangen til fortet. En bratt grusvei og trapp, som skulle være vanskelig å forsere for fienden, fører opp til hovedporten som er levert fra Larvik jernverk i 1691. På begge sider foran porten er sidemurene langs trappen åpne for å gi plass til vakten.
-
Det minste rommet i portkurtinen var ment for offisererer Kjartan Abel -
Det største rommet i portkurtinen var ment for soldater. Kjartan Abel -
I vest mot byen og i øst mot forterrenget. Syd for redangen mot byen ligger portkurtinen med hovedinngangen til fortet. Kjartan Abel -
En bratt grusvei og trapp, som skulle være vanskelig å forsere for fienden, fører opp til hovedporten. Kjartan Abel -
Portkurtinen inneholder to vaktrom med peis. Det minste i syd for offiserer og det største i nord for menige soldater. Kjartan Abel
I portkurtinen ligger vaktstuer som først ble reist i tre. På grunn av brannfaren ved et fiendtlig angrep, ble den i 1741 erstattet av den nåværende murbygning. Den inneholder to vaktrom med peis. Det minste i syd for offiserer og det største i nord for menige soldater. Syd for portkurtinen ligger rundelen som ble bygget på generalmajor van der Pfordtens initiativ. Dette murverket ble oppført som en rund bastion i 1687, og skulle forsvare fortet mot angrep fra syd og vest. Rundelen har to bombesikre rom med skorstein. Foruten å være losjirom, var det i det ene rommet plass til en nedsenket kanon.
