Målet er at ca. 25.000 kjente daguerreotypier fra Europa skal med i databasen. I Norge er det Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Bergen som står i spissen for arbeidet, sammen med det norske fotobevaringsnettverket.
Østfold fylkes billedarkiv er med i dette nettverket, som fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon. Sist i mars fikk billedarkivet besøk av papir- og fotokonservator NKF-N, Wlodek Witek, som til daglig arbeider ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Han viste hvordan et daguerreotypi skal registreres og beskrives etter en felles europeisk mal. Nasjonabiblioteket arrangerte også et kurs i januar om temaet, som en del av prosjektet.
Hva er et daguerreotypi?
Daguerreotypiet ble lansert i Paris av Louis Jacques Mandé Daguerre i 1839. Daguerreotypiet ble en kommersiell suksess i denne tidlige epoken av fotohistorien, og teknikken ble brukt til midten av 1860-tallet. Alle daguerreotypier er unika, det vil si at det finnes kun et av dem; et nøyaktig, skarpt og detaljert bilde på en sølvbelagt kobberplate. Den speillignende overflaten i metall er sårbar, og tåler lite. Daguerreotypiet er derfor montert, forseglet og innrammet i en sammensetning av forskjellige materialer, både glass og papp. Du må holde det vinklet for å se motivet, som veksler mellom et positivt og et negativt bilde.
På 1840-tallet var det mange daguerreotypister som etablerte seg med atelier, eller reiste fra sted til sted der kundene var. Til Østfold kom det daguerreotypister tidlig på 1850-tallet. Det var dyrt å bli «daguerreotyperet», så det var overklassen som hadde råd til «å la seg aftage». Portretter er det viktigste motivet, men daguerreotypiet ble også brukt til å dokumentere landskap, bygninger, gjenstander, antikviteter og kulturminner.
I databasen blir det registrert hvilke typer materialer som er brukt til innrammingen, passepartoutets farge, dekor, oppheng, mål og bildeåpningens form. Alle disse detaljene vil gi mer kunnskap og et bedre sammenligningsgrunnlag for utforsking av denne tidlige bildebruken, som etterfulgte det malte miniatyrportrettet. Videre er det viktig å beskrive innholdet i motivet. Er det portretter eller landskap? Det er mange detaljer som skal undersøkes og beskrives, både på norsk og engelsk. De fleste daguerreotypiene har minimal informasjon, men i noen tilfeller er det klebet på en papirlapp med reklame for fotografens atelier, eller navn på avbildet person. Det er viktig at all informasjon blir notert, siden det kan gi spor til å få vite mer om motivets proveniens. Både for- og bakside av daguerreotypiene fotograferes digitalt.
Østfoldmuseene
Deltakerne i fotonettverket har gjort en opptelling, og det er sannsynlig at det fins nærmere 500 daguerreotypier i norske museer og arkiv. I Østfoldmuseene er det flere av avdelingene som har daguerreotypier i sine samlinger, tilsammen over 30 daguerreotypier. Til nå er syv daguerreotypier som eies av Borgarsyssel Museum og Østfold fylkes billedarkiv registrert inn i basen, sammen med 29 av de 70 daguerreotypiene Nasjonabiblioteket eier. Like viktig som selve registreringen og katalogiseringen er det å sørge for riktig emballering slik at daguerreotypiene blir oppbevart på en forsvarlig måte. Det er skjøre objekter, og de fleste daguerreotypiene har skader på grunn av håndtering og oppbevaringsforhold og bør konserveres.
Daguerreobase er også for private
Det vil også bli mulig å registrere daguerreotypier med tekst og bilde i databasen for privatpersoner. Dette er et fotografisk materiale som det tidligere har vært komplisert å få kunnskap om, med få og unike bevarte eksemplar, spredt rundt i museer og hos privatpersoner. Når de samles på ett felles nettsted blir informasjonen tilgjengelig både for forskere og publikum i www.daguerreobase.org Foreløpig er databasen under oppbygging, så det er bilder og tekster som enda ikke er publisert, deriblant de norske. Vi kommer tilbake med mer informasjon når databasen er oppdatert.
Eier du et daguerreotypi? eller trenger du hjelp til identifisering? Ta gjerne kontakt med Østfold fylkes billedarkiv, – vi håper det fins flere daguerreotypier i Østfold som vi er sikre på at det ville vært interessante å få registrert og dokumentert.