Opphøyet og oversett: Herregårdsmuseets plass i den norske erindringstopografien

Prosjektperiode: 2019-2022
Prosjekteiere: Østfoldmuseene, Vestfoldmuseene, Oslo Museum, Norsk Folkemuseum og Telemark Museum
Finansiering: Kulturrådet og de deltagende museene
Kontaktpersoner i Østfoldmuseene: Mattias Ekman, førstekonservator herregårder og Gaute Jacobsen, avdelingsdirektør

Forskningsprosjekt tar for seg herregårdsmuseets rolle og praksis i Norge fra omkring midten av 1850 til i dag knyttet til omdannelsen fra historisk anlegg til kulturminne og museum. Prosjektet har et helhetlig perspektiv på herregårder, lystgårder og herskapelige anlegg som kulturhistorie, kulturminner og museer og problematiserer hvorfor og hvordan de har blitt del av det norske museumslandskapet. Prosjektet vil også flytte blikket fremover og undersøke hvordan fortidens immaterielle og materielle forhold får verdi og blir ressurser i samtiden. Prosjektet baserer seg på aktiv deltagelse fra museene i det nasjonale museumsnettverket for herregårder (Herregårdsnettverket) på flere nivåer, i form av prosjektledelse, redaksjonsarbeid og som forfattere. 

Prosjektet vil utforske "herregårdsmuseet" som en type museum som kan avgrenses i forhold til andre museer og gjøres til gjenstand for systematisk forskning. Vi vil plassere det i en tids- og prosessdimensjon og følge både kulturminnet og museet under skiftende historiske og politiske rammebetingelser i Norge fra omkring 1830 og til i dag. Prosjektet anlegger et relasjonelt perspektiv og ser på herregårdsmuseet som "resultat av dialoger, konflikter eller dissonanser mellom aktører i ideologier og institusjoner på ulike nivåer og på skiftende sosiale og kulturelle felt". 

Hvorfor og hvordan har historiske bygninger og kulturminner blitt museum? På hvilken måte har herregårdsmuseet blitt del av et norsk museumslandskap i endring, hvordan har samlingene vært organisert og utstillinger intendert? Hvilke forventninger knytter seg til herregårdsmuseet i dag? Hva vil vi med disse anleggene? Hvordan forholder museene seg til anleggenes antikvariske verdi? Hvilke ideologiske felt beveger vi oss i? Hva er våre vanskelige historier?

Prosjektet skal bidra til ny kunnskap og forståelse om herregårder og herregårdsmuseer i Norge. Det skal gi et selvrefleksivt blikk med bakgrunn i kritisk museologi, samt undersøke hvordan fortidens immaterielle og materielle innhold får verdi og blir en ressurs i samtiden, som følge av sosialt og kulturelt betingede historie- og minnepraksiser.

Prosjektet har særlig relevans for: 

• museumssektoren i Norge og Norden
• kulturvernmyndigheter og andre aktører innenfor kulturminnefeltet
• humanistiske fag- og forskningsmiljøer
• bevilgende myndigheter lokalt og regionalt
• allment kulturarv- og historieinteresserte

Prosjektet har resultert i en monografi, utgitt av Novus forlag i 2022, som har tre overgripende kapitler, som tar for seg herregårdenes historiografi til omkring 1940, herregårdene som kulturminner og museer samt herregårdsmuseene og kulturpolitikken 1980-2022. To case-kapitler belyser hvordan Rød herregård og Elingaard herregård blir transformert til kulturminner og musealisert under 1900-tallet. Bokens redaksjon har bestått av Arne Bugge Amundsen, Aina Aske og Ellen Rodvang. Monica Mørch og Mattias Ekman har vært billedredaktører. 

Boken Opphøyd og oversett. Norske herregårdsmuseer kan kjøpes i våre museumsbutikker eller her: https://novus.no/products/aske-opphoyd 

Funnene fra forskningen som er utført ved Østfoldmuseene vil etter planen bli bearbeidet og gjort tilgjengelig gjennom Virtuelt Museum i 2024 og i formidling på herregårdene.