Hopp til hovedinnhold

Signalkreps på vift

Biolog Catharina Broch brenner for å formidle kunnskap om signalkrepsens lokale historie til barn og unge som besøker Østfoldmuseene. Gjennom fortellinger om krepsens egenart, liv og miljøhistorie vekker hun begeistring – og samtidig bevissthet om hvordan menneskelig aktivitet forstyrrer og ødelegger naturen.

Fra krepsepest i Italia til vassdragene i Ørje

Tidligere i august deltok Broch på en konferanse i Uppsala, European Society for Environmental History (ESHE), der hun representerte forskningsprosjektet SAMBA – et initiativ som utforsker hvordan museer kan bidra til bærekraftsformidling. Med seg hadde hun levende eksemplarer av signalkrepsen.

Signalkrepsen stammer fra Nord-Amerika og kom til Europa med handelsskip på 1800-tallet. Med seg bar den en dødelig sykdom – krepsepesten – som den selv er immun mot, men som utrydder europeiske ferskvannskreps. 

Det første dokumenterte utbruddet i Europa fant sted i Italia i 1859. I Sverige ble sykdommen registrert i 1907, og i Norge, i 1971. Krepsepesten har utryddet tusenvis av lokale bestander og regnes som en av de mest alvorlige dyrepandemiene i europeisk historie. 

På 1960-tallet startet Sverige et omfattende utsettingsprosjekt, der over 10 000 importerte signalkreps ble satt ut i innsjøer og vassdrag. Målet var å erstatte den verdsatte edelkrepsen, som var i tilbakegang. På dette tidspunktet var det ennå ukjent at signalkrepsen var bærer av sykdommen som drepte de lokale artene. I dag er signalkrepsen den mest utbredte krepsarten i vannene rundt Uppsala – og den sprer seg også i Haldenvassdraget, Kanalmuseets hjemlige vassdrag. 

Møteplasser for dialog om klimaendringer

Museene spiller en viktig rolle som arenaer for samtaler om klima og bærekraft. I en tid med raske endringer gir de oss mulighet til å stoppe opp, reflektere og forstå. Gjennom utstillinger og gjenstander kan museene formidle historier om klimaendringer, tap av natur – og håp. Under ESEH-konferansen ble det arrangert en egen sesjon med tittelen "This Different World". Her møttes forskere, museumsansatte og gjenstander i en tverrfaglig dialog.  

Catharina Broch bidro med et innlegg om signalkrepsen, der hun belyste både de positive og problematiske sidene ved arten, og dens påvirkning på lokal natur og kultur. Bidraget ble også en del av en midlertidig utstilling som var tilgjengelig for konferansedeltakerne gjennom hele arrangementet. 

Les mer om SAMBA-prosjektet her: 

  • 1/1
    Signalkrepsen utstilt på konferansen. Det viktigste kjennetegnet er den hvite flekken på klørne. Foto: Catharina Broch / Østfoldmuseene.