Bygningshistorien - For deg som elsker gamle bygninger

I dag kjenner vi Torderød som en av Moss' staseligste bygninger, et landemerke som er synlig fra byen. Med sitt mansardtak, hollandske takstein, sine to etasjer og store vinduer troner Torderød på Jeløya. Og mye er bevart på Torderød. Kan det ha vært en sterk stolthets og slekts-følelse som har ført til at vi kan beundre Torderøds mangeslugne og tydelige 1700- og 1800-talls historie den dag i dag?

Torderød har en strategisk beliggenhet. Den ligger sentralt plassert idet du krysser kanalen og kommer over til Jeløya. Herfra hadde Torderød utsikt over fjorden og Mossesundet og ikke minst til byen. Stod man på bysiden før i tiden må Torderød ha vært litt av et skue der den tronet over Jeløya. For Chrystie-familien som til vanlig bodde i Storgata var det viktig å ha lystgården som en symbolsk funksjon. Det er litt sånn «Hei, se hvor mye penger jeg har! – jeg har råd til å bygge meg et to-etasjes hus som jeg ikke bruker». Det var viktig å ha utsikt til Storgata og vice-versa, og over her ble familiens gjester fraktet i båt fra familiens havneplass på både Jeløy- og bysiden, sies det. Torderød slik den står i dag er bygget delvis på fjellet og delvis på bakken, og om du en gang forviller deg ned i kjellerne vil du tydelig se fjellgrunnen i øst..

Slik som strukturen er på Torderød sammenfaller dette med slotts- og adelsbebyggelse i vårt land og ikke minst inspirasjonen i Frankrike. Her er rommene delt opp etter funksjon, de ligger symmetrisk både vertikalt og horisontalt og det er en ensuite og enfilade i bygningen – altså skal man kunne se fra enden av bygningens langvegg til enden på den andre siden.

Torderød var en lystgård, altså en sommerresidens eller «hytte» om du vil, for David Chrystie d.e. og hans Sophie. Men som i dag overskrider alltid husbygging budsjett. Torderød representerer norsk og europeisk kunsthistorie på sitt beste. Når du skal gå gjennom bygningen, ta deg gjerne tid til å studere taklistene, profileringene, dørbeslagene, rosettene, akantusene, rocaillene, pilastrene og andre arkitektoniske og dekorative detaljer i bygningen. – Her svever klassisimen, barokken, louise-seize, empire og rokokkoen om hverandre

Torderøds historie begynner før familien Chrystie. Og den første nedtegnelsen vi kjenner til er fra det herrens år 1338. Da nevnes en Reidar på Thordrug. Navnet og stedet er antagelig også eldre enn dette, fordi vi vet at Rød- eller Rud-gårder ble ryddet i middelalderen, og ofte rundt 1000 e.v.t. Her kommer dog et hvis, fordi navnet Torderød har et ukjent opphav. Hvis Torderød opprinnelig var en Rud- eller Rød-gård så betyr Torderød Tords rydning, men dette er usikkert. Fordi Thord kan stå for avfall eller skrot, og ruga kan bety dynge. Og du kan selv tenke deg hva Torderød da betydde – det er vel ikke en hyggelig benevnelse på den staselige bygningen vi ser i dag?

Da Chrystie-familien overtok eiendommen i 1737 har antagelig ikke hovedbygningen på gården vært særlig stor, og den skal ha forblitt liten under Andreas Chrysties eierskap. Andreas kjøpte også gården Torbjørnsrød, kalt Hopperen, som ble lagt under Torderød. Hoppernstua ble senere husmannsplass under Torderød. Og stua står fremdeles idag, meget gammel. Er denne flyttet? Vi vet at tømmeret er merket, og på 1700-tallet flyttet man ofte bygninger fremfor å bygge nye eller rive - det er jo gjenbruk på sitt beste! Det hadde vært interessant om denne lille stua hadde vist seg å være den opprinnelig gamle hovedbygningen på Torderød! Det er ikke usannsynlig. 

Basert på samtidige bygninger kan denne bygningen uansett ha vært av laftet tømmer omgitt av jordarealet. Da Andreas Chrystie først kjøpte eiendommen i 1737 har flere spekulert på om grunnen nettopp var jordarealet. Andreas drev bryggerivirksomhet i Moss, og Torderøds store landområder ville være godt egnet til dyrking. Det eneste gjenværende fra den tidligere bygningstiden er en vindfløy i jern. Denne har årstallet 1739 og initialene til Andreas og hans andre kone Marjory Lawrie.

Andreas' sønn David den eldre sies å være byggherren bak hovedstrukturen, det vil si hovedbygningen uten tilbygget som kom senere. Bygningen er laftet med i inner- og yttervegger, bortsett fra tilbygget som består av utmurt bindingsverk. Akkurat når denne bygningen ble bygget vet vi ikke med sikkerhet, sannsynligvis er bygningen fra tiden mellom 1760 og 1770. Det er flere indikasjoner på nettopp denne perioden. Da Davids far, Andreas, gikk konkurs i 1750 med sitt kompani, var Torderød en del av konkursboet. Andreas klarte dog å kjøpe tilbake Torderød, men fra 1750-1760 skal han ha vært tynget av gjeld og vi ser fra flere kilder at han tar opp flere panteobligasjoner i denne perioden. Han kan selvfølgelig ha bygget Torderød før 1750, eller i det minste ha begynt på bygningen før han gikk fallitt, men her taler bygningskroppen og stilen for noe annet:

Bygningen slik vi ser den i dag består av flere stilperioder. Mansardtaket som ble populært i Frankrike under barokken kom ikke til Norge før 1760-tallet og rokokkoens tid, taket har i tillegg en karakteristisk vipp – slik vi ser gjennom vårt land i rokokkoen. Dog er bygningskroppens massivitet, symmetri og rommenes oppdeling en indikasjon på barokken, som kom før rokokkoen fra ca.1690-1760. I Norge har stilartene barokk og rokokko hatt en tendens til å ha en flytende og sømløs overgang.

I 1766 solgte enken etter Andreas, Marjory Lawrie Torderød til David, etter at hun hadde hatt økonomiske vanskeligheter fra 1760. Det er derfor sannsynlig at David påbegynte sin lystgård fra dette tidspunktet, og vi vet at hovedbygningen med park stod ferdig i 1770 – da kom nemlig Jacob Nicolai Wilse på besøk. Hagen ble da beskrevet som ferdig. På et kart fra 1776 er Torderød tegnet som et anlegg bestående av en stor hage i forkant av hovedbygningen, og vi ser et anlegg med fire fløyer og en lukket borggård. På en akse fra hovedbygningen ser vi en brygge anlagt ut mot Mossesundet. Torderød må dermed ha stått ferdig i 1776. Det finnes også en udatert akvarell, som viser Torderøds 1700-talls utseende:

Da David Chrystie den eldres andre kone, Fredrikke Elisabeth Drechsel, dør i 1820 får vi et innblikk i den eldste romstrukturen, før dette er kildene sparsommelige. Hun skal ha vært den første til å bo fast på Torderød. En skifterett etter hennes dødsfall i 1820 samt en takst fra 1822 fører oss på sporet av Torderøds 1700-talls utseende. I 1820 finner vi et pukterrom, det vil si et lagerrom, en gang i annen etasje, hjørnesahl, sahlekammers, storsahlen, billiarkammers, sengekammers, dagligstue, klædekammers, spidskammers, blaastuen, hjørnestuen, spisestuen, kjøkken, matbod, frøkenkammers, og billiarsahlen. I sidebygningen er det jomfrukammers, vognskjul, veedskjul, kjøkken, drengestue, bryggerhus, og matbod. Samt listes love, høe, haven og kirken opp (for mer informasjon om kirken og hagen klikk her). Kakkelovnene er i sengekammerset, i blaastuen, i spisestuen, på frøkenkammerset, i billiardsahlen, på pultkammerset og sahlkammerset.

Mens taksten fra 1822 viser et noe uferdig bilde av Torderød: Vi vet fra den udaterte akvarellen over at Torderød tidligere ikke hadde et inngangsparti slik det har i dag. Fra akvarellen som er fra 1770-1820 – ser inngangspartiet ut til å bestå av rokokko-ornamentering over inngangsdøren og et blindvindu - der det idag er en altan. Tidligere har det vært spekulert på om den vakre rokokko-døren som nå er utgangsdøren i Maxegården i Storgata har vært på Torderød, dette stemmer antagelig ikke da taksten informere om at det har var en glassdør. Taksten indikerer også at David Chrystie jr. bytter utvendig panel før han flytter inn i 1838. Takstmennene poengterer nemlig at bygningen er hvitmalt, men denne fargen har ikke kommet frem på senere fargeprøver - her er kun avdekket en lys blågrå farge, David må derfor ha byttet panel før 1838. Bygningen har i ettertid også vært malt i lys sandstein og hvit. 

Taksten fra 1822 gir et interessant tidsbilde på Torderøds bygningshistorie, spesielt når det gjelder annen etasje. Det kan faktisk virke som om denne etasjen sto relativt uinnredd og upanelt! Og kan det indikere at disse rommene ikke var i bruk? De eneste værelsene i annen etasje som hadde ovner var grønnkammerset og pukterkammerset. Resten av rommene stod upanelte med gipset tak og uten fyringer - dog med brannisjer. Unntaket er salen som var trukket med tapet. Her kan det selvfølgelig være noen feilmarginer, takstmennene nevner kun det som har verdi og som er på å trekke forsikringssummen opp - rommene kan derfor ha hatt et innhold som takstmennene ikke mente det var verdt å nevne. 

Før 1820 var det kun fru Drechsel som residerte på Torderød, og med kun seg selv og sitt tjenerskap er det ikke usannsynlig at ikke hele huset var i bruk. Hun var den første som residerte fast på Torderød, og fra før var bygningen kun til bruk om sommeren. Det er derfor trolig at David Chrystie den eldre ikke så det som nødvendig å innrede eller å bruke alle rom, kun værelsene som var ment til representasjon. Det var tross alt ansiktet utad som var viktig, og da kan man jo lyve om hvordan innsiden er. 

Romstrukturen fra 1820 og 1822 er stort sett som i dag, men det ser også ut til at det har vært et kammers inntil både kjøkkenet og skotteværelset. De mest representative værelsene var i første etasje, der alle veggene enten var gipset eller trukne med tapet og brystpanel. Her var det kun hjørnestuen mot sørøst, det vil si, den hvite salong, som manglet ovn. Dette viser også at skotteværelset har sitt opprinnelige interiør. Forstuen eller det vil si entreen har sin opprinnelige form, men her var det marmorgulv – tenk deg å komme innenfor disse veggene med marmorgulv på 1700-tallet? På begge sider var det glassdører, det vil si som utgangsdør og på hagesiden, og det må ha vært trekkfullt om vinteren. Kjøkkenet i 1822 hadde formen som i dag, om vi ser bort ifra toalettet som ble satt inn på 1920-tallet. Og ved kjøkkenet var det også en melkebod. I 1822 hadde bygningen hadde en verdi på 4500rd.

Da huset var i bruk året rundt er det rimelig å anta at ikke alle rom ble benyttet. Det var kostbart å fyre i alle rom, og kjøkkenet var det viktigste rommet å fyre i. Trolig var rommene i umiddelbar nærhet av kjøkkenet og pipeløpet i annen etasje de rommene som ble brukt i det daglige.

I 1822 var Torderød tekket med blå glassert stein, altså hollandsk taksten, og blindvinduer i sør slik som idag. I 1823 melder David Chrystie jr. inn til en ny takstforretning, og her står det at han har gjort betydelige endringer, nå var Torderød verdt 5500.

Moderniseringene ble igangsatt da David Chrystie jr. tok over for alvor i 1822. Da begynte han på en storstilt modernisering av bygningen, og oppussingen starter allerede samme år. Fra hans regnskaper ser vi at han kjøpte tømmer og gråstein til husholdningskontoen i 1825 – kanskje var det da tilbygget kom til? Med Davids endringer fikk Torderød et mer klassisistisk uttrykk, med inngangspartiet som har søyler med ornamentikk, tilbygget inntil Torderøds nordre del og ikke minst i interiøret. På denne tiden, eller nærmere bestemt i 1829 kjøper David, med assistanse fra sin onkel en god del mahognimøbler i London. Mest sannsynlig ble også glassverandaen bygget på denne tiden eller senere. Denne ble igjen bygget om i 1910 før den ble fjernet og erstattet med en terrasse på 1930-tallet.

På et kart fra 1836 ser vi at gården er forandret. På kartet fremstår gården som trefløyet, og i en akse fra hovedinngangen ser vi en allé. Vi ser også her tydelig at tilbygget har kommet til da hovedbygningskroppen ikke ligger symmetrisk på overnevnte allé. Hageinngangen som ligger symmetrisk på hovedinngangen har et lite utbygg med trapper som strekker seg i en v- eller vifteform ned i hagen. Her går en allé i akse mot sundet. På åsen der vi i dag finner Jeløy kirke ses en liten bygning, trolig er dette et amfi (for mer informasjon om amfiet klikk her). Senere flyttet Konsul David Chrystie jr. også permanent inn på Torderød med sin familie, det vil si i 1838. Og det kan godt tenkes at tilbygget ble bygget for å huse hele hans husholdning.

De neste endringene kommer med David Chrysties datter Elisa Chrystie som residerte og eide Torderød fra 1871. Da var både mor, far og søsken døde. Hun satte igjen igang moderniseringer og utbedringer av gården. Blant annet malte hun og delte værelser. En takst fra 1898 forteller om endringene. Fra 1822 til 1898 har antallet værelser i første etasje blitt redusert fra syv værelser til seks, sannsynligvis er reduseringen tilknyttet kjøkkenet, der det tidligere var jomfrukammers og melkebod, har nå blitt et stort værelse til bruk som anretning, jomfrukammerset ble flyttet inn i tilbygget. 

I 1898 er det et rom som har lerret og er malt, mens de andre værelsene nå var tapetsert og malt – altså har hun endret interiøret, der vi vet at minst to rom var trukket med lerret tidligere. I annen etasje var gangen uforandret, og det var to værelser som ikke hadde panel, sannsynligvis var det lagerrommet samt hjørnestuen mot sørøst. Til sammen inneholdt annen etasje nå ni værelser og en korridor, og vi vet at Elisa delte opp salen i flere værelser. Her var to værelser tapetsert og malt, to værelser var uten panel, to hadde gipsede tømmervegger og tre værelser var oljet med færiserede panelvegger. Samt var det på denne tiden en veranda med glassvegger utfra hagestuen og balkong i annen etasje.

Da familien Morterud tar over i 1907 foretar de noen oppgraderinger. Blant annet blir det satt inn et toalett i 1918 i det gamle kjøkkenet. Og det var under denne familiens eierskap at bygningen ble fredet.

Da familien Oppegaard tok over i 1938 satte de igjen i gang modernisering av bygningen, og for dem var bygningens historie viktig. 1938 ønsket Oppegaard å gjøre om Torderød og tilpasse dette til hans bruk. En del oppgraderinger ble utført for bekvemmelighetens del og flere værelser fikk endret funksjon. Den største endringen ser vi allikevel i interiøret. Originale tapeter ble skåret ned, fjernet eller flyttet, og nye tapeter som man mente passet til et 1700-talls utseende ble satt inn. Samtlige rom fikk nye farger etter fargeundersøkelser foretatt av Domenico Erdmann i samarbeid med Riksantikvaren. Fargeundersøkelsenes resultater ble dog ikke fulgt, da man ønsket seg mildere farger enn 1700-tallets sterke fargepalett. Man beholdt endringene foretatt av Elisa rundt 1898, det vil si endringen av annen etasjes sal til fire rom inklusiv korridor, selv om Riksantikvaren anså rommene til å liten eller ingen kulturhistorisk verdi.

Vi vet også at Torderød skal ha fått skader under krigen, etter at Wehrmact rekvirerte Torderød i 1945 for innkvartering av soldater, til Riksantikvarens store forargelse. I et brev datert 29.januar 1945 ber de antikvariske myndighetene innstendig om at bygningen tas vare på og at den ikke rekvireres da bygningen er «et verdifullt byggverk, et av de fremste i fylket». Allikevel tok Wehrmacht over, og skadene skal Oppegaard ha utbedret fra egen lomme, uten støtte fra staten etter krigens slutt.

Og da Moss kommune overtok i 1952 ble det igjen gjennomført omfattende ombygginger slik at bygningen kunne brukes som en skole, dette også i samarbeid med Riksantikvaren. I et forslag fra 1988 var det et ønske om å gjøre Torderød enda mer brukervennlig i henhold til skolen. Rom skulle deles opp ytterligere, kjøkken skulle fjernes og toaletter og garderober settes inn. Heldigvis ble aldri disse planene gjennomført.

I dag skriver vi ny bygningshistorie. Elisas skillevegger i salen i annen etasje har blitt fjernet, nyere gulv oppå opprinnelig er fjernet. Himlinger med profileringer og rosetter har kommet til, og alt er utført etter bygningsarkeologiske undersøkelser av professor emeritus Jon Brænne.