<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

Torderød og Mossehistorien

Torderød har en lang og innholdsrik historie. I dag er gården uløselig knyttet fremveksten av byen Moss gjennom sine eiere, og ikke minst sin sentrale plassering i Jeløy- og Mosselandskapet. På denne tomten har det bodd mennesker i flere hundre år, og gården er kanskje mest kjent gjennom sine beboere. Det er ingen tvil om at familien Chrystie har satt sitt preg på Moss.

Moss har en mangslungen industrihistorie. Fossen har vært byens viktigste grunnlag for vekst. Fossen er derfor grunnen til at byen vår ligger akkurat her. Fra tidlige tider har mossinger visst å utnytte kraften og ressursene fossen gir, og da 1700-tallet kom til Moss hadde kunnskapen gått i arv og utviklet seg.

Da den skotske familien Chrystie først kom til Moss, var det Brevik de først landet i. Steget ble deretter videre tatt til Son, og derfra var ikke veien lang til Moss. Her var det klart interessert i å tjene penger, for hvem er ikke det? Og de lyktes. For det var ikke bare Mossefossen som gav inntektsgrunnlag, men også byens plassering ved kysten, nærheten til Christiania og ikke minst til internasjonale farvann. Dette gav et viktig grunnlag for handel, og handel kunne denne skotske familien.

Noen vil kunne påstå at familien Chrystie har vært viktig for denne byens utvikling. Hvorfor? Familiens teft for bedrifter, utvikling, handel og smutthull har formet byens historie. For hva drev egentlig familien Chrystie med?

Familien Chrystie

Familien Chrystie var en velrennomert familie i Moss. Vi kan faktisk skryte av at de virkelig har satt Moss på kartet med sin handel og sine bedrifter. De er det vi kan kalle en plankeadel, en type borgerskap som tjente penger på sagbruk og eksport av tømmer til særlig England og Holland. Vi har også kilder på at handelen strak seg enda lengre, blant annet til ulike steder i Frankrike og Boston – til og med Afrika!

Familien Chrystie var kjøpmenn, sagbrukseiere, kverneeiere, skipsredere, godseiere, utleiere, teglverkseiere og representanter. Det var ikke bare dette som tjente til familien Chrysties opphold, bryggeri- og brennevin har også dannet grunnlaget for deres rikdom. De drev utstrakt handel, og deres regnskapsbøker forteller om virksomhetens utstrekning: København, Dieppe, Hamburg, Dublin, Amsterdam, Larvik, Drammen, Holmestrand, Åsgårdstrand, Tønsberg, Son, Løken, Krogfos, Sandefjord, Hveberg i Grue, Walløe, Jahren, Syverud, Stavanger, Arendal, Kragerø, Kristiansand, Bergen, Føensburg, Fredrikshald, Fredrikstad, Bjerke i Enebakk, Mandal, Østre Risør, Boulogne, Bourgogne, Brevik, Bordeaux, Braaten i Aamodt, Stenerød, London, Dorchester, Tingvoll, Holmen, Hadeland, Göteborg, Linhoel, Limerick, Rochelle, Grimstad, Uddevalla, Dunkerque, Alicante, Boston, Oslo, Nantes, Hamburg, Holt, Wennewold, Westmanrød, Trondheim, Nøtterøy, Hobøl, Rouen, Tjøme, Borregaard, Brighton, Kongsberg, Hurum, Newcastle, Newhaven, Næs, Thorsø, Lynn, Halifax, Nantes, Ipswich, Weymouth, Dorchester, og Havre. Med en slik mangeslugen drift var Chrystie en stor og viktig arbeidsgiver for mosseinnbyggerne. 

Senere drev de også gårdsdrift på Torderød. David jr. hadde inntektene også fra fergene, de som gikk fra Tronvik over fjorden. Dette ble etablert som ferge fra 1850 – Moss – Horten. Kan vi kalle dette starten på Moss-Horten-ferja? Vi ser ytterligere fra deres regnskapsprotokoller at de drev med brennevinsimport, handel med både tømmer, tegl, kornvarer etc.

Verdensborgere

Under den Amerikanske uavhengighetskrigen på slutten av 1700-tallet påvirket Chrystienes økonomi. Ettersom deres handel og eksport strakte seg helt til USA, samtidig som Boston var i krig om skattepåleggelse førte det til at tømmerhandelen her gikk ned. Chrystie måtte da selge sine varer, ifølge dem selv, til spottpris. Situasjonen i Europa i tiden etterpå gjorde det heller ikke bedre for familien Chrysties økonomi, revolusjonen i Frankrike og de påfølgende Napoleons krigene førte da til at Chrystie da satset mer på den amerikanske hesten, i et brev står det: «The general noice in Europe shall make it better in America». 

Chrystie var en borgerfamilie som var avgjørende for handels- og industribyen Moss. Blant annet var Konsul David Chrystie jr. i kompaniskap med PC Peterson og sammen stiftet de firmaet D. Chrystie og Peterson, som senere ble til papirfabrikken vi alle kjenner til. Er Mosselukta det som har satt sitt preg mest på denne byen?

Som borgerfamilie kunne familien smykke seg med en egen losje i kirken. Dette betalte de 2riksdaler årlig for. De er kjent for å ha holdt en god del ball, og var således en viktig del av Moss’ selskapsliv. Kan du se det for deg, et staselig maskeradeball på Torderød? Chrystie har vært med å danne skoler, opprette Mos klub- og balselskap, og ikke minst fattigforsorg.

Familien eide en god del eiendom rundt om distriktet til ulike tider. Blant annet Grimsrød, Begersborg, Storgata 20, Maxegården, Kong Carl, Reier, Torbjørnsrød, Kubberød, Gipsund, tomter og bygninger ved Værlesanden, og ikke minst Torderød.

Kvinnene

Chrysties familiens kvinner har også preget Moss’ bybilde. Før og under tumultene i tiden rundt 1814 var det Fru Drechsel som eide Torderød, det vil si David d.e.s yngre og andre kone. Det sies at hun i forkant av krigen skal ha drevet gården godt, men da krigen brøt ut og i ettertid ser vi fra skiftet etter hennes død i 1820 at hun fortsatt var skyldig en god del penger fra denne tiden. Dette må ha tæret på hennes økonomi. Elisa Chrystie som døde i skotteværelset i 1904, og den siste gjenlevende i Mossegrenen, skal ha vært en interessant dame. Hun giftet seg aldri, men skal ha vært en dame med sterke meninger og vid omgangskrets. Dette var blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett m.fl. Hun var opptatt av kvinnenes stilling og situasjon i samfunnet, samt arbeidernes rettigheter. Vi kan derfor si hun var en foregangskvinne forut for at kvinnene fikk stemmerett 9 år etter hennes død.

Sosieteten

Vi ser på hovedbygningen på Torderød at her har de hentet impulser i henhold til stil og struktur utenfra. Bygningen er jo ikke akkurat typisk norsk. Hvor hentet de inspirasjon fra spør du? Det er fra Europa og de franske stilene og slottene, men Torderød er som du ser - ikke like stort som et fransk slott. David Chrystie d.e. giftet seg med sin Sophie Elisabeth Thaulow i 1758. Hun var fra en prangende bygård som lå der hvor Mølla er i dag. Her skal det også ha vært kongelig besøk, og det er klart at en slik frøken er vant til å ha det komfortabelt. Hennes søster var gift med Lagmann Andreas Hansen på Kubberød, som da var Jeløys fineste gård. Dette var nok ikke grunn nok til å bygge Torderød, men er man blant borgerskapet så ser man det nærmest som en rett å bygge staselig.

Når man var plankeadel eller hadde en viss rikdom var det viktig å vise denne frem. Og ved å bygge en lystgård gjør man nettopp dette, viser frem sin rikdom. En lystgård blir litt som en sommerhytte, som du kun bruker om sommeren ved havet, mens du selv bor i byen. Og du kan kanskje tenke deg hvor storkar man var om man hadde en hytte på 1700-tallet?Vi kan sammenligne dette med kongefamiliens Oscarshall som også var en lystgård.

Familien Chrystie fikk gjennom sin handelsvirksomhet en del penger å rutte med. Og når du er standsmessig og høyt oppe i det sosiale hierarkiet er det viktig å ha en bolig og andre eiendommer som viser din sosiale rang. Høyest opp i det sosiale sjiktet var dog familien Chrystie ikke, de var nemlig ikke adelige. Adelen i Norge hadde herregårder og fikk privilegier som skattefritak av dette. Familien hadde sine eiendommer derfor både i sentrum, men også egne lystgårder med løkker utenfor byene. Dette tjente to funksjoner. En å vise at du hadde penger til å ha en staselig gård, to for å bedrive husdyrhold og dyrking. 

Lokal- og nasjonalsymbol

Bygningen ble fredet i Norges første fredningsgjennomgang i 1923. Og fra da av kan vi si at Torderød blir et symbol. En fredning gir en viss status, og viser at en bygning har en høy antikvarisk verdi – og at den har nasjonalbetydning for vår felles nasjonale historie, men ikke minst for Mossehistorie.

Vil du vite mer?

Her finner du informasjon om de ulike rommene, bygningshistorien, Torderøds betydning og eierne.

Foto: Lennart Pettersen

Foto: Lennart Pettersen