Salen

Og det var selvfølgelig i dette rommet ballene ble holdt, og i tilknytning til dette rom var et salkammers slik at du kunne hvile deg mellom dansene. Her var det utsikt over fjorden, byen og sundet. Det ble garantert servert god mat og drikke. I en takst fra 1822 står det at dette rommet var trukket, altså var det her lerretstapet. Taket var gispet, og det var tre vinduer, men ingen dør ut – balkongen kom med David Chrystie jr.s renovering i 1822-1838. Det var dog ingen kakkelovn her i 1822. Rommet må derfor ha vært kaldt.

I 1820 omtales rommet som storsalen og i 1822 som sahl, men denne storsalen var i 1898 ikke lengre en stor sal. Da hadde rommet blitt oppdelt til to værelser og en korridor. Da husmorskolen var her fra 1960-tallet ble alle disse rommene brukt til kontor og til undervisningsrom. I dag er det ikke funnet spor etter den opprinnelige tapeten, tapeten du ser er derfor en typisk tapet fra borgerskapet og fra 1830-tallet. Selv om skilleveggene i dag er fjernet kan du fortsatt skimte rommets oppdeling i gulvet, ser du hvor veggene stod?

Ovnen fra Moss jernverk som i dag står i dette rom kalles for medaljongen. Så vidt vi vet er Torderøds «Medaillon» i fire etasjer den eneste i sitt slag i Norge. Ovnen er et glimrende eksempel på en skjønn klassisistisk jernovn som er skapt i Norge, og i Europa.

Ser du også lysekronen? Denne kommer opprinnelig fra Melløs gård. Dette var en lystgård fra samme periode som Torderød og ble eid av familien Gerner. Senere kjøpte Moss kommune gården, gården ble revet og idag ligger Melløsparken omsorgsenter på plassen. Lysekronene er fra 1840-årene og består av 600 håndslepne prismer. 

Lysarmene og øvrige detaljer er støpt i bronse og elektrolyse-forgylt. Dette begynte man med på midten av 1800-tallet. Kronene var svært medtatte da de hang på Melløs bo- og servicesenter. Armene var brukket flere steder og malt over med en mørk lakk. Men nå fremstår kronene i sin fordums prakt og glitrer mot de fargesterke tapetene på Torderød.