<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

Hagen og borggården

Torderød har en lang og innholdsrik historie. I dag er gården uløselig knyttet fremveksten av byen Moss gjennom sine eiere, og ikke minst sin sentrale plassering i Jeløy- og Mosselandskapet. På denne tomten har det bodd mennesker i flere hundre år, og gården er kanskje mest kjent gjennom sine beboere. Hagen og borggården er spennende bestanddeler av Torderøds historie som du under kan fordype deg i.

Jeløys hengende hager

Hagen og parken på Torderød skal ha vært praktfull. Den første nedtegnelsen er fra Jacob Nicolai Wilse allerede i 1770. Da skal parken ha vært litt av et skue:
Her skal det både ha vært kaskader og terrasser, der det i dag er forhøyninger eller voller. Og vannet kom fra en 18m lang rektangulær dam på toppen av skråningen. Kryssganger, hekker og trerekker var også her. Dette var Jeløys egne hengende hager!I forkant av terrassene lå en urtebeplantning som kaltes urtehagen. 

Denne hagen, liker man å tro, at gav inspirasjon til Bernt Ankers hage ved Konventionsgården. Hagen på Torderød var sammensatt av flere stiler. I motsetning til de prangende europeiske hager er det ofte ikke så lett å holde stilartene renessanse og barokk fra hverandre i norske hageanlegg. Hovedmotivet eller sentralaksen har alltid gjort seg kraftig gjeldende i Torderødparken. Barokkhagene kommer for fullt til Norge i andre halvdel av 1700-tallet, altså var dette høymote da Torderød ble bygget. Rørdams kart fra 1836 viser klart to voller ved hovedbygningen. Vollene skal ha blitt gjort om til dagens bratte voll på 1900-tallet.

Akvarellen fra tiden rundt 1760 viser et anlegg med alleer (park og tun) som danner anleggets hovedmotiv eller sentralakse. En vesentlig del av hovedmotivet på Torderød var at parkalleen pekte mot Mossesundet, noe som også går klart fram av akvarellen. Sjøen gav inntrykket av at alleen fortsatte inn i ”evigheten” og ga en oppfatning av at barokkhagen på Torderød var mye større enn det den i virkeligheten er. Ideen er hentet fra sentralaksen/hovedmotivet i Versailles som jo ender i et gigantisk kanalanlegg. På bysiden var det en renessansehage til Storgata 20 - Chrystiegården (trolig flere steder også). Der ser vi enda tydelige rester etter et terrasserthageanlegg. Hagen ble i høy grad ødelagt da jernbanen ble anlagt. 

Eksisterendeparkallé på Torderød antas å være fra tiden rundt 1815-20, og er den andre som har stått der. Gårdalleen mot Helgerødgata er nok fra 1830-årene og plantet på Consul David Chrystie juniors tid. Dette forsterket det barokke preget påTorderød ytterligere.

Nytt preg

I siste halvpart av 1800-tallet, fikk Torderødparken et nyromantisk preg med slyngende stier gjennom store deler av parken. 

Nå avdøde landskapsarkitekt Bjørg Alstad rekonstruerte parken på en glimrende måte. Hun brukte Rørdams kart som historisk belegg. Med sin ruvende parkallé, rettvinklede hassel- og mispelhekker og triangelparterre mot Jeløy skole, er Torderødparken barokk og ”miniatyr-Versailles” så det holder! Et av de sterkeste barokke pregene er gårdsalleen og parkalleen som står i nittigraders forhold til hverandre. 

Da familien Morterud eide gården fra 1907-1938 skal hagen fortsatt ha vært praktfull. Da skal den fortsatt ha beholdt sitt barokke og nyromantiske preg. Det er først utover 1930-årene at stiene forsvinner og at den nederste delen av hagen blir plass for hageavfall. Denne parken er nå ryddet og stiene er tydelige igjen. 

Den engelske hagen under fjellet er en frittvoksende engelsk, eller romantisk landskapspark om en vil. Hagen eller kanskje heller parkskogen, er praktfull. Stinettet ligger der like intakt etter tohundre år. Denne delen av parken har stort sett fått ligge i fred. 

Borggården

Som du sikkert skjønner, så er borggården i dag svært annerledes fra hvordan det opprinnelig skal ha sett ut. Utfra takster og kart ser vi store forskjeller til i dag. Der hvor annekset eller drengestuebygningen er i dag lå det i begynnelsen en låve. På den andre siden av borggården lå det en låve der også. Mens det parallelt for hovedbygningen lå en annen bygning med ukjent funksjon. Dette var altså en lukket borggård. Begge låvene har i dag forsvunnet,sannsynligvis ble låven mot sør erstattet av drengestuebygningen før 1822, mens låven mot nord – som inneholdt stall, store lader, kjøre- og treskelåve gikk med i 1968. 

Fortsatt kan du se spor etter låvebrua nord for rundellen i borggården. I en takst fra 1898 får vi vite at det var enda en låve på tunet, denne lå sydvest og inneholdt et stort fjøs og klokketårn. I tillegg skal det på gården ha vært et mindre grisefjøs, og et stabbur. I 1822 inneholdt annekset drengestue, kjøttbod, drivhus og bryggerhus. Den var gulmalt og med blyvinduer og oppført av bindingsverk. Mens låven var av bindingsverk og med to lader, en løye, et fehus, en stall og et toalett.

Jordeiendommen

På eldre malerier og kart ser vi hvor stor jordeiendommen var. På David Chrystie jrs. tid var eiendommen hele 436 mål! Jordeiendommen var stor og den ble skilt fra hagen med et steingjerde, som ikke lengre er synlig i dag. I dag er jordeiendommen bygget ut til skole og villabebyggelse, og det er lite igjen av de engene som tidligere omgang Torderød.Her skal det blant annet ha blitt dyrket asparges. Kan du se det for deg, hvordan Torderød ravet over i landskapet som da bestod av jorder? I 1888 skal det ha vært tilhørende arbeiderboliger til Torderød, men disse var frasolgt i 1898.

Disse endringene startet tidlig, vi vet blant annet at ved Elisas eierskap skal mer og mer av jordeiendommen ha blitt solgt. Jordbruket som David Chrystie hadde bygd opp fra 1823-1857 forsvant mer og mer. 

Foto: Lennart Pettersen

Vil du vite mer?

Her finner du informasjon om de ulike rommene, bygningshistorien, Torderøds betydning og eierne.

Foto: Lennart Pettersen