<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1392599294090082&ev=PageView&noscript=1" />

Bygningshistorien - den korte versjonen

Syns du det er spennende å lese om eldre bygningers historie, men syns det fort kan bli litt mange detaljer? Her kan du lese Torderøds bygningshistorie - kortversjonen.

Lang historie

I dag kjenner vi Torderød som en av Moss' staseligste bygninger, et landemerke som er synlig fra byen. Tidligere har det antagelig vært en mindre stue på Torderød, men hvordan denne har sett ut vet vi ikke. Antagelig har det vært en laftet bygning. Den første nedtegnelsen er fra 1300-tallet, og fra da må det ha stått en slik bygning her.

Da Andreas Chrystie kjøper Torderød i 1737 var det nok ikke for bygningen, men for landeiendommen. Det eneste bevarte fra den første Chrystie-eierperioden er en vindfløy med eierens initialer og årstallet 1739.


Vil du lese mer om bygningshistorien?

Torderød 1760

Bygningen vi ser idag er bygget ca. 1760 og antagelig av Andreas' sønn David. Akkurat når denne bygningen ble bygget vet vi ikke med sikkerhet, sannsynligvis er bygningen fra tiden mellom 1760 og 1770. Det er flere indikasjoner på nettopp denne perioden.

I 1766 solgte enken etter Andreas, Marjory Lawrie Torderød til David, etter at hun hadde hatt økonomiske vanskeligheter fra 1760. Det er derfor sannsynlig at David påbegynte sin lystgård fra dette tidspunktet, og vi vet at hovedbygningen med park stod ferdig i 1770 – da kom nemlig Jacob Nicolai Wilse på besøk. Hagen ble da beskrevet som ferdig, hagen er jo det siste man gjør ferdig når man skal bygge hus!

På et kart fra 1776 ser vi at gården består av et lukket anlegg, med hovedbygningen, to låver og noen mindre bygninger parallelt med hovedbygningen - som lukker borggården inne. 

  •  (Foto/Photo)

1820

En skifterett etter Davids andre kone, Frederikke Elisabeth Motzfeldts dødsfall i 1820 samt en takst fra 1822 fører oss på sporet av Torderøds 1700-talls utseende. I 1820 finner vi et pukterrom, det vil si et lagerrom, en gang i annen etasje, hjørnesahl, sahlekammers, storsahlen, billiarkammers, sengekammers, dagligstue, klædekammers, spidskammers, blaastuen, hjørnestuen, spisestuen, kjøkken, matbod, frøkenkammers, og billiarsahlen. I sidebygningen er det jomfrukammers, vognskjul, veedskjul, kjøkken, drengestue, bryggerhus, og matbod. 

Kakkelovnene er i sengekammerset, i blaastuen, i spisestuen, på frøkenkammerset, i billiardsahlen, på pultkammerset og sahlkammerset. Dette viser at Torderød opprinnelig har samme rominndeling som idag.

1823

I 1823 er ståa en annen på Torderød. Da setter den nye eieren David Chrystie jr igang en omfattende modernisering, og forsikringssummen på bygningen øker betraktelig. Han bytter panel, maler, pusser opp med nye farger og tapeter. Samtidig lager han en ny hovedinngang med altan og søyler slik det er idag. Han bygger også på tilbygget med to etasjer, selv flytter han og familien fast inn i 1838.

1898

I 1898 er Davids datter Elisa den eneste gjenværende Chrystien på Torderød. Fra en takst ser vi at hun renoverer og lar salen i annen etasje deles opp til flere værelser. Allikevel er flere av de eldre tapetene gjenværende i noen rom. Disse er idag forsvunnet. 

  •  (Foto/Photo)

1918

Når en ny familie tar over, nemlig familien Morterud i 1907, tre år etter Elisas død, foretar de minimale endringer, med unntak av et toalett som blir satt inn i første etasje. Det er også i denne perioden at Torderød blir fredet, i 1923.

1938

Familien Oppegaard flytter inn i 1938 og foretar store endringer. De ønsker å restaurere, og stripper ned eldre tapeter, flytter vegger og setter på nye tapeter i de fleste rom. 

  •  (Foto/Photo)
  •  (Foto/Photo)

1952-2020

Og da Moss kommune overtok i 1952 ble det igjen gjennomført omfattende ombygginger slik at bygningen kunne brukes som en skole, dette også i samarbeid med Riksantikvaren. I et forslag fra 1988 var det et ønske om å gjøre Torderød enda mer brukervennlig i henhold til skolen. Rom skulle deles opp ytterligere, kjøkken skulle fjernes og toaletter og garderober settes inn. Heldigvis ble aldri disse planene gjennomført.

I dag skriver vi ny bygningshistorie. Elisas skillevegger i salen i annen etasje har blitt fjernet, nyere gulv oppå opprinnelig er fjernet. Himlinger med profileringer og rosetter har kommet til, og alt er utført etter bygningsarkeologiske undersøkelser av professor emeritus Jon Brænne. 

Foto: Lennart Pettersen

  •  (Foto/Photo)

Vil du lese mer om rommene, menneskene og historien?

Her kan du boltre deg i Torderød-historie